Georgi Dimitrovs beretning til Komintern-kongressen i 1935 er oppsiktsvekkende aktuell også i dag. Det kapitalistiske Europa er i sin alvorligste økonomiske krise og depresjon siden krakket i 1929. Massearbeidsløsheten er enorm og økende, arbeiderbevegelsen er delvis lammet av årtier med sosialdemokratisk klassesamarbeidspolitikk, de sosiale og demokratiske rettighetene trampes ned. Fascismen er igjen blitt en reell trussel. Og som på 1930-tallet er faren for nye imperialistiske kriger overhengende.

Kommunistene mener at kampen mot krise, krig og fascisme må utvikles og samordnes. Arbeiderklassen, fagbevegelsen og alle progressive og demokratiske bevegelser må definere noen hovedkrav og trekke sammen for å oppnå dem. Det handler om å bygge enhet mot de kreftene som truer framtida vår. Det handler om å stå sammen mot kapitalmakta og dens etterplaprere. Det handler om å bygge en folkefront mot krise, krig og fascisme – mens vi ennå har tid.